Denne sesjonen omhandler de to neste pilarene i Arkitekturen til det profetiske.
Pilar #2: Det Profetiske er den Skapte Milstanden til Mennesket
Det første Gud gjorde når han hadde skapt mennesket var å tale til ham og gi ham klare instruksjoner. Når Gud talte, forstod mannen klart og tydelig stemmen til sin Skaper. Adam sa ikke «hva var det / Jeg hører stemmer, jeg må være gal / Er det virkelig deg Gud?»
Vi er designet for å høre uten misforståelser og forvrengninger
Det profetiske flyter ut fra en relasjonell forbindelse, den er ikke først og fremst basert på gaven
Pilar #3: Der var Ingen Profeter i Skapelsen, bare Mennesker
Der er ingen bibelske referanser til at Adam var en profet, men han gikk og snakket med Gud daglig mens han forvaltet planeten. Ikke en gang Moses kunne se Gud og leve.
Vårt mål er ikke så mye å gjenopprette det profetiske, som å gjenoppretter vår sanne menneskelighet.
Guds intensjon har hele tiden vært å ha en hel nasjon av profeter som tillater Gud å lede hele skaren
I Joh 10,27 står det at «mine sauer hører Min røst», ikke «mine profeter hører Min røst». Videre står det i 1 Kor 14,31 at "dere kan alle tale profetisk, én etter én". Derfor har vi alle adgang til Guds visjoner, tanker og hjerte.
Etikken bak det å fordele det profetiske til ALLE, har vært konsekvent ned gjennom tidene. Derfor er den primære funksjon til en profet å være en som utruster, ikke en artist eller en som er kraftfull i betjening. Hver og en hører Gud innenfor sine rammer av liv og tjeneste.